Blåklokkene er.
Måkene er.
Kyrne på beitet utanfor Gamlehuset er.
Svaleungane som sjølv kan fange mygg er.
Dei lysegrøne hasselnøttene er.
Makrellen.
Blikket du sender meg.
Syltetøyet du har kokt av markjordbæra i hagen.
Dei døde ungane på Utøya.
Twittermeldingane om samhald og omsorg.
Sorga mi.
Kvitvinen i kjøleskapet er.
Vener som snart kjem.
Ryggen din i kjøkenhagen er.
Alt me er usamde om.
Alt som er.
På alle måtar, alle stader.
Korleis kan han tru at han aleine kan ha makt til å einsrette det?
Alt som er
24 søndag jul 2011
Posted Uncategorized
in
Ingeborg Norshus said:
Akkurat sånn, Kristine, takk skal du ha!
Aasmund Vinjeboy said:
Der var fint og vettugt skrivi 🙂
Wanda said:
Takk Kristine, det var fint!
Britt Åse said:
Veldig fint 🙂
frmartinsenen said:
Jeg har lest det flere ganger med dagers mellomrom.
Avil said:
Lyrikk er ikkje mi greie. Men nokre ting kan ikkje seiast på andre måtar.