Sidan det er fredag har eg laga eit fint, samansatt ord til dykk.
I følge bror min er me nemleg fødd inn i eit debattprogram i vår familie. Alle samtalar er diskusjonar, folk avbryt kvarandre, og berre den som kan seie noko som fenger dei andre si merksemd får halde ordet lenge.
Derfor er eg ikkje opplært til å lytte til folk berre fordi det er «deira tur til å få snakke», og om dei snakkar og snakkar meiningslaust og keisamt i veg, syns eg i grunnen det er heilt greit å spørre «kva er poenget ditt?».
Eg syns det er heilt rimeleg å be om at andre skal argumentere for synspunkta sine. Og eg syns det er like rimeleg å forvente ein viss underhaldningsverdi om eg skal lytte til ei lang historie.
Så om eg blir avbroten, skjerpar eg meg, og om nokon finn meg keisam tar eg det som ei heilt grei ytring. Eg har ingen krav på andre folk si tid, berre fordi eg vil bli høyrt og sett.
Og om folk krever lesarar og lyttarar berre fordi dei har noko på hjarta, men ikkje tek seg bryet med å ikle ytringane sine i ein nokolunde interessant (morsom, velskrive, tankevekkande, provoserande, rørande, kva som helst eigentleg, berre ikkje keisam) form, så føler eg meg fri til å oversjå dei.
Alt dette, i følge bror min, fordi eg har ein debattprogrambarndom.
Vårlys 
KULT: Nå skjønner jeg. Nummer 10 er ute. Fantastisk og helt enig. Det må være underholdningsverdi og vi må ikle ytringene, gjøre en innsats, tåle og stå i det, også.
Du skriver vakkert!
God helg,
Betty
Takk og god helg til deg og, Bettybestemor!
Flott ord. Du er ikkje i slekt med Hans Wilhelm Steinfeldt forresten? Eg las nemleg ein gong ei historie om konversasjonsforma i familieselskapa der i garden. Ikkje ”small talk” akkurat.
Berre ein flygetanke som slo seg ned akkurat: (Skal tru om nokon har ei forklaring på kvar slikt kjem frå . Er det verkeleg berre ei kortslutning i hjernen som ved ein feil slepp gjennom ein ukritisk frontallapp ?) Kan det å gje ut mursteinsromanar vere ein reaksjon på ein traumatisk debattprogrambarndom.
Den meiningsskapande og kategoriserande og assosierande menneskehjernen er eit fantastisk intrument, og korrelasjonen mellom debattar ved middagsbordet heime og mursteinsromanar i vaksen alder er sikkert ein doktorgrad verdig.
Jeg har også en debattprogrambarndom, men det hadde helt motsatt effekt på meg. Det var en evinnelig kamp i oppveksten å i det hele tatt komme til orde. Så isteden har jeg virkelig fått respekt for mennesker som lytter ferdig uten å avbryte. Min oppfatning er at de som har noe intelligent å si, blir hørt allikevel. I voksen alder har jeg trent på å redusere det tillærte konfrontasjonsnivået, og merker at andre låner mer øre desto mer lyttende jeg opptrer selv.
Dessuten: Det at andre avbryter, behøver ikke bety at det du sier er kjedelig. En del mennesker lytter bare til seg selv og vil alltid avbryte andre. Det betyr vel ikke at du må skjerpe deg? Til syvende og sist er det fullstendig subjektivt hva den enkelte finner kjedelig. Men å avbryte andre er bare dårlig folkeskikk slik jeg ser det.
Jeg opplever også det er veldig liten sammenheng mellom hvor høylytt man er og hvor interessant man er.
Pussig hvordan korresponderende debattprogrambarndommer kan gi seg så umake utslag;-) Ulik nummerering i søskenflokken, kanskje?
Eg er eldst. *innrømmer*
Haha, jeg er yngst! 😀
Jeg er enig med Anathema. Jeg skrev jo også for noen dager siden om «Bulldoserne iblant oss» i forhold til det.
Selv er jeg vokst opp med å kunne argumentere meg til det meste, bare argumentasjonen var god nok. Samtidig ble ydmykhet fremstilt som en styrke man kunne koste på seg å ha når man selv sto støtt. Det er ikke greit å trampe ned andre uansett hvor vittig man er eller hvor sterke argumenter man har. Og manglende lydhørhet overfor de som kanskje ikke uttrykker seg like godt er bare fordummende i lengden. Der har du de verdiene jeg har fått med meg.
Jeg tror forskjellen mellom resultatene hos de som har vokst opp med «debattprogrambarndom» kan ha litt å gjøre med hva slags debattprogram man er født inn i. Noen av de som tar avstand eller blir «bulldosere» er kanskje mer Tabloid- og Holmgangtypen? 😉
Det siste skulle være «er kanskje oppvokst med».
«Min oppfatning er at de som har noe intelligent å si, blir hørt allikevel.»
Ahahaha.
Hvis så var tilfelle hadde ikke brorparten av alle demokratiske land vært styrt av Ken-dukker.
Ole: «Hvis så var tilfelle hadde ikke brorparten av alle demokratiske land vært styrt av Ken-dukker.»
Synes du virkelig de er Ken-dukker? Huffda. Det er mulig f eks Jens Stoltenberg ser ut som en Ken-dukke, men jeg synes han har mye intelligent å si. Litt naiv, kanskje?
Når det gjelder Bush, derimot, kan jeg være enig i at han antageligvis er en puppet, men der stopper vel også likheten med Ken 😉
Litt rask på avtrekkeren der. Enig med deg, Jens er flink han, men likheten til Ken er slående. Men det forandrer ikke Norges status som et handlingslammet lite land styrt av Ole-Brumm-ideologier.
«Tenk om det treet velter og faller over oss,» sa Nøff engstelig. Brumm tenkte seg om en stund. «Tenk om det ikke gjør det,» sa han.
Her er forøvrig noen av Stoltenbergs mindre gloriøse øyeblikk:
«Månelanding»: Kina hadde ALLEREDE utviklet teknologien for co2-rensing FØR Norge begynte å satse på det området.
«Frøbank»: BRA plassering av penger. Hvis man ikke gidder å gjøre noe med selve problemet, så kan man lage en liksom-løsning for å virke handlekraftig. Når alle er døde så er det greit å vite at et eller annet sted på Svalbard ligger det noen frø langt fandenivold inne i isen.
…Nå rotet jeg meg bort, gjorde jeg ikke? Det var ikke dette vi snakket om. Men hvis jeg bare ROPER HØYT NOK, så vil alle tro at det er dette som er relevant.
Ole: «Norges status som et handlingslammet lite land styrt av Ole-Brumm-ideologier.»
Jeg mener Jens Stoltenbergs største problem er at han er erkedemokratisk og gir for stor medbestemmelsesrett til personer og organisasjoner som ikke burde hatt så mye å si. LO er for eksempel for sterkt under Jens.
Ellers hadde jo Brumm mye fornuftig på hjertet, han. What’s not to love?
Frøbank – jah, mindre gloriøst.
«hvis jeg bare ROPER HØYT NOK, så vil alle tro at det er dette som er relevant.»
Hihi, så sant, så sant. Bare se på Bloggrevyens mest populære. Beviset ligger der.
Den danske statsministeren ER faktisk ei Ken-dukke.
Snille, fine Avil. Jeg var litt redd at jeg måtte skrive sånt innlegg, også gjorde du det for meg. Det var en fin presang å få etter å nettopp ha begynt å besøke bloggen min igjen ^_^
*sliten virrvarr*
No skal du berre gjere akkurat det du har lyst til og ta vare på deg sjølv, søte Virrvarr!
Eg er eigentleg ikkje her no. Berre så det er sagt. eg berre listar meg innom medan eg eigentleg vaskar over stovegolvet.
Men eg trur eg må ta statsministerenvår litt i forsvar no. Eg er heller ikkje av dei som meiner at alt han foretek seg er like lurt. Men det med frøbanken er noko av det minst dumme han har fått ti.
Tenk deg situasjonen at ein finn ut at ein raudlisteart som er i ferd med å døy ut innekheldt eit stoff som kunne kurere MS og så var det siste eksemplaret av arten brått borte. Då hadde et vore fint å ha frø i reserve.
Søkt ? Nei det er ikkje det. Eit stoff som er ein sentral substans i den medisinen som forhindrar avstøytning etter organtransplantasjon, vart ved eit tilfelle funne i ein bitte liten sopp på Hardangervidda. Denne medisinen har redda mange liv.
Du er fin å ha her, også når du ikkje er her.
Hmmm
Mange mykpornokommentarer her da:0)
Fuck The System!!!::ooo)))
anja: Det er ganske vanskeleg å skille refleksjonsutveksling med mjukpornografi, men eg satsar på me for det meste held oss innan den hårfine grensa her.
Hehe
No hard feelings:0)
Godnatt Allihopa:0)
Slutt
I seng så tidleg? natta då! 🙂