Før eg slettar heile innboksen på mobilen min (eg elskar det, det kjennest som å rydde, gjer det kvar veke!), føler eg for å forevige nokre av siste vekes meldingar.
Frå verda der ute, til meg.
«Går det an å ha støvletter utenpå olabukser nå? Eller er det ut? Hilsen nyseparertsjekker på vei til lønningspils.»
«Har du brus? Har du drukket den opp?»
«De er ganske klamme, om det er noen trøst.»
«Søteste forfatteren som leverer når hun skal!»
«Jeg er på plass. Dette til orientering. Jævli digg med vin nå gett.»
«Nu skrider mine lange, vakre ben mot litteraturhuset.»
«Hei! Jeg holder på å lese boken din og jeg ville bare si at den er helt fantastisk! Den er så fin og gir meg skikkelig leserglede, noe ikke mange bøker gjør..Uansett måtte eg bare si det 🙂
Hilsen Heidrun»
Fin verd. Fine folk.
No har eg forsiktig helt alle Tyrkisk pepperane over på ein boks, for å få tak i pulveret som ligg i botnen av posen. Dette til orientering.
Vårlys 
Pulveret i botn av posen er jo det beste!
Slette alt, på ein gong altså ? Går det an ?
Kvar gong eg får ein SMS med eingangskode frå Altinn får eg meldinga «Minnet er mer enn 95% fullt, vil du slette 1 melding ?» Jaudå.
Super telefon, med minne som ein gullfisk. Ikkje ulikt eigaren sin, har eg høyrt.
Bai: Nemleg!
bandanders. Hahaha! Sletter du ein melding kvar gong minnet er 95% fullt? Prøv «slett alle meldinger». Vårreingjering!
Nei, nei, nei! Jeg har lagra kjærlighetserklæringer fra 2006, lykkeønskninger fra 2007, bildemeldinger av pjokken i de merkeligste situasjoner. Hver gang jeg blir nødt til å slette en melding må jeg bla gjennom det hele til jeg finner noe jeg med tungt hjerte synes jeg kan ofre. Det er hardt, er det.
Er det forresten sosialt akseptert å slikke på fingeren og putte den ned i boksen for å få med seg alt pulveret, når man uansett ikke har tenkt å dele med noen?
isla: Slit er som naseplukking og promping. Heilt og aldeles greit å gjere. ALEINE.
Jeg opplever samme glede ved å slette, men her er det ikke bare innboksen på mobilen som får unngjelde. Her ryddes det jevnlig i mapper på PC’en og mail-innboksen også. En aldri så liten ryddemani!
Høyres deileg ut, Stine!
Ha vårre jævla heftig med vin nu ja. 😉
Ja, no har eg sletta innboksa og alle sende meldingar. men så er det noko som heiter «Kontakter», er det lurt å slette dei ?
Ja, dersom dei er til plage, så?
Nei, då får eg heller spandere plassen.
Kan hende det heller er på tide å skaffe seg ny telefon og gje mitt bidrag for å avhjelpe krisa i elektronikkindustrien. Eg trur museumsstyraren på bygdemuseet vil ta imot den gamle med opne armar. Ein mobiltelefon som har overlevd minst 5 sauesankingar i vestlandsk seinseptemperver.
Bygdemuseer er faktisk ganske utakknemlege når ein kjem og tilbyr skattane sine, er no mi erfaring. Du får bygge slektsmausoleum i hagen og sette mobilen i monter der.
“Går det an å ha støvletter utenpå olabukser nå? Eller er det ut? Hilsen nyseparertsjekker på vei til lønningspils.”
Såg ei blond berte på rundt dei 19 dingle med kvite knestøvlar (med nedbrett, Rembrandt-stail) utapå tronge jeans. Dette var på sleppfesta for Resident Evil 5 i forgårs.
Om ho les dette, vil eg få fortelle henne at zombiane som hekk rundt i lokalet såg likare ut.
Urettvist å samanlikne henne med zombiar, ho hadde ikkje ein sjanse.
Jeg hermer, jeg hermer og lager en sånn post jeg også. (med lenke til deg.) Men jeg rydder så sjelden i innboksen at det tar sin tid å få gjort dette. Og så syns jeg muligens at litt vel mange smser er verdt å notere ned. Når jeg nå først begynte med dette.
Herming er komplimentering, har eg høyrt.
Ja! Nettopp. (Ser du forresten at du er med?)